Blogg er det beste forumet (kanskje ved siden av vår venn Facebook) for å best mulig selge seg selv som pen (med bilder kun tatt ovenfra, slik at ingen ser dobbelhaken, som morsom (med eksremkommentering, og latterkalte innlegg), og som sosial (ved å konstant angi hvor man har vært, og med hvem). Ved nærmere ettertanke går en hel tilværelse som student i Oslo ut på mye av det samme. Hvem prøver jeg å lure, jeg bodde selv et år på Grünerløkka, med Twiggysveis og tøyveske over skulderen. Ikke noe tvil om at denne jenten studerer på Blindern, og er aktivt medlem av en akadamisk forening. Eller?
Problemene oppstår når man skal leve opp til forventningene. Med så mange identiske unge mennesker med flagrende bukser og Ray Bans er det ikke til å stikke under en stol at i hvert fall halvparten av dem er døregnde kjedelige mennesker som bruker ettermiddagene sine på å spise på EGON og se repriser av Paradise Hotel og Ekstrem Oppussing på FEM (Ikke kom her med den ironiske dstansen, den tror jeg ikke på et sekund).
Jeg kjenner på den samme redselen. Hvilke andre grunner skulle jeg hatt til å starte min tredje blogg hvis det ikke var for at jeg vil oppfattes som intellektuell og kulturel interessert? Ikke vet jeg. For å allerede bryte en illusjon, kan jeg allerede nå legge meg flat på et felt. Jeg er ikke spiselt flink til å ta bilder. Jeg prøver selvsagt, men mest av alt synes jeg det ser bra ut å gå med et stort spesilrefleks kamera over skulderen (et jeg har lånt så klart). Derfor blir dette ingen fotoblogg Heldig vis har jeg talentfulle venner i fleng. Derfor vil jeg titt og ofte lene meg på min eks-platoniske-samboers fotokunnskaper til å illustrere hva jeg har å si. (For eksempel i det lille bilde av meg oppe til høyre.)
for 15 timer siden