Gunnvor Hofmo

Lengsel

Min ensomhet synger.
Synger, synger ganske lavt.
De svangre kvistene i vasen
synger; værelset, bøkene
synger, synger.

Bildet du malte
tungt av toner
synger, synger!

Min ensomhet synger
så fint fordi du er borte,
fordi du er nærmest da,
en kveld som denne
med lystoner dirrende såre
allestedsfra.

Gunnvor Hofmo: Etterlatte dikt (1997)

This entry was posted on mandag 29. august 2011 and is filed under . You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0. You can leave a response.

Leave a Reply

Kva seier du til det?