UMOGELEGSKAP

I dagens Klassekampen har Mimir Kristjansson skrevet følgende:

Det sier sitt om hovedstadsjournalistene at vi oppdager noe helt fantastisk og nytt hver eneste gang vi beveger oss utenfor ring tre. Torsdag fikk jeg gleden av å stifte bekjentskap med Studentersamfunnet i Bergen.
Eller bare Studentersamfunnet, som de burde få lov til å kalle seg, siden konkurrenten i Oslo knapt når dem til anklene. Hør bare her: På åpningsmøtet i høst møtte sju hundre betalende studenter opp for å høre Hans Wilhelm Steinfeldt og Frank Aarebrot diskutere Putins Russland. Sokrates gamle spådom om at ungdommen går til grunne har sjelden blitt motbevist bedre.

I Oslo har Litteraturhuset bevist at verken dataspill eller smartphoner har klart å utkonkurrere den gode samtalen. I Bergen fyller Samfunnet samme rolle. Et variert og spennende program som setter dagsorden ikke bare på universitetet, men i hele byen. De som etter hvert skal bygge Bergens litteraturhus har en formidabel utfordring foran seg dersom de skal konkurrere med Samfunnet, uansett hvor mange millioner Trond Mohn måtte pumpe inn i prosjektet. Mer imponerende enn volumet er likevel stemningen. Når man gjester Samfunnet i Bergen smittes man av den ungdommelige entusiasmen som får en til å føle at alt plutselig er mulig. Det er noe Greenwich Village-aktig over kreativiteten og gløden i det som må være Norges intellektuelt mest vitale studentmiljø. Det er nesten så en 25-åring får lyst til å være 22 igjen.

Det er to overordnede lærdommer man kan trekke av Samfunnets suksess. For det første at det skjer interessante ting i Norge utenfor Oslo. Det er det dessverre ingen selvfølgelighet i hovedstadens skravlete klasser. For det andre at alle de sure, gamle gubber av begge kjønn som dømmer ungdommen generelt og studentene spesielt nord og ned tar like feil som det Sokrates gjorde. Dermed gjenstår det bare å gratulere Samfunnet i Bergen med sin framifrå innsats, og oppfordre alle som besøker Vestlandets nest beste by til å ta turen!
© Klassekampen